Hordaland fylkeskommune bruker CO2-faktor på elektrisitet i deres miljørapport. Hvorfor har de brukt det? Bør man gjøre det?
Etter en lengre prosess kom konklusjonen på dette i fjor fra Miljødirektoratet. Det er at man ikke bør bruke CO2-faktor på strøm i miljørapporter og klimagassregnskap. Nedenfor er redegjørelse for saken.
Hvorfor har det blitt benyttet CO2-faktor på strøm i miljørapporter og klimagassregnskap fram til nå?
Grunnen til at det har blitt benyttet CO2-faktor på strøm i Hordaland fylkeskommunes miljørapport er denne:
– I MD sitt prosjekt Framtidens byer bestemte man gjennom diskusjoner i starten at det skulle brukes CO2-faktor for nordisk miks på elektrisitet, for å få en motivasjon for enøk som en del av klimaarbeidet.
– Dette ble etablert praksis for Klimaløftet til MD.
– Miljøfyrtårn sitt klimaregnskap er basert på klimaløftet, slik at de har integrert dette i sitt miljørapporteringssystem.
– Hordaland fylkeskommune benytter Miljøfyrtårn sitt rapporteringssystem som mal, og derved har de også hatt med nordisk miks faktor på strøm i klimagassregskapet fram til nå.
Bruk av CO2-faktor på elektrisitet i Norge fører til feil beslutninger
Så er tiden gått og kommuner og sentrale myndigheter har erfart at CO2-faktor på elektrisitet fører til feilaktige beslutninger. Dette framkommer ved å se på Hordaland fylkeskommune sitt klimaregnskap, ført etter Miljøfyrtårn sitt rapporteringssystem med nordisk miks som CO2-faktor på strøm:
Klimagassregnskap 2012, Hordaland fylkeskommune totalt
Elektrisitet (0,211 kg CO2/kWh): tonn CO2 11 997,176
Olje (0,368 kg CO2/kWh): tonn CO2 953,713
Gass (0,241 kg CO2/kwh): tonn CO2 278,902
Fjernvarme (0,176 kg CO2/kwh): tonn CO2 634,200
Flyreiser (CO2 oppgitt): tonn CO2 434,956
Diesel (3,10 kg CO2/liter): tonn CO2 480,706
Bensin (2,83 kg CO2/liter): tonn CO2 194,916
Sum CO2 utslipp: tonn CO2 14 987,475
Hordaland fylkeskommune ser at av totalt om lag 15 000 tonn CO2-utslipp stammer 12 000 tonn fra bruk av elektrisitet, dvs. 80% av klimagassutslippene. Bruker de dette som styringsinformasjon, blir det viktigste klimatiltaket å spare strøm gjennom ENØK eller varmepumper (jord, vann, luft). Eller å konvertere fra strøm til bioenergi. Å redusere fyring med olje, gass og fjernvarme og å redusere flyreiser og kjøring med bil blir mindre viktig. Alt dette utgjør jo til sammen bare 20 % av CO2-utslippene, når man har beregnet CO2-faktor på strøm.
Det blir med andre ord rett og slett feil konklusjon ved å bruke klimagassregnskap med CO2-faktor på strøm, når 99 % av norsk strømproduksjon er fornybar, og 95 % av strømmen er fornybar etter utveksling med andre land. Å bruke strøm fører ikke til klimagassutslipp. Det er å produsere strøm som eventuelt fører til klimagassutslipp. CO2-utslippene fra elektrisitetsproduksjonen føres derfor i Kyotosystemet i produksjonsleddet, ikke i forbruksleddet. Å ta det med i forbruksleddet, blir derfor i tillegg en dobbeltregning. Skulle man ta det med, bør man da i alle fall bruke faktisk norsk CO2-faktor for årets norske elproduksjon, evt. etter utveksling med utlandet.
Ved livsløpsanalyser, slik som MISA driver med, blir det selvfølgelig en annen vurdering. Og da bør en CO2-faktor brukes som mest mulig er korrekt for elektrisitetsproduksjonen der varene er produsert.
Ny vurdering fra Miljødirektoratet i 2013 – Man bør ikke bruke CO2-faktor på elektrisitet
På bakgrunn av disse resonnementene er Miljødirektoratet sin konklusjon at man ikke bør regne noen CO2-faktor ved bruk av elektrisitet. Man bør behandle energi og klima som to separate problemstillinger i Norge. Enøk er bra fordi enøk er nyttig både for å holde total etterspørsel nede og for å spare kostnader. Klimaarbeidet og klimatiltak må rettes mot det som faktisk fører til reduserte klimagassutlipp, dvs. direkte utslipp av klimagasser.
· I arbeidsgruppe energi og klima i KOSTRA, SSB har man hatt en lengre diskusjon om dette.
· Hordaland fylkeskommune ba om en uttale om dette fra Miljødirektoratet i høst. Se uttalen her.
Miljødirektoratet anbefaler kommuner og andre aktører å rapportere på følgende:
1. Direkte klimagassutslipp og
2. Samlet energiforbruk (fordelt på energibærere).
Med direkte klimagassutslipp menes mengden fossile brensler som anvendes innenfor et avgrenset geografisk område, for eksempel innenfor kommunen. Ved i tillegg å måle og rapportere energiforbruk vil en kunne ha et godt grunnlag for å sette inn riktige tiltak. Norge har klare mål både på energieffektivisering og på utslipp av klimagasser, og de målene må sees i sammenheng.
Konklusjonen er altså at man anbefales å ikke beregne noen CO2-faktor på strøm.
Hordaland fylkeskommune vil vurdere hvordan de best kan ta hensyn til Miljødirektoratets sin konklusjon ved miljørapporteringen for 2013, som de arbeider intensivt med i disse dager.
1. Organisering av klima- og miljøarbeidet i fylkeskommunen
I Møre og Romsdal er man opptatt av at klima- og miljø er et oppgaveområde for alle fagavdelingene våre. De har derfor gått bort fra at miljøarbeidet er lagt til én fagavdeling (det lå tidligere til Nærings- og miljøavdelingen, som nå har skiftet navn til Regional- og næringsavdelingen). Etter forvaltningsreformen i 2010 der fylkeskommunene fikk nye store oppgaver innen samferdsel, er det bare blitt enda viktigere å ikke plassere hovedansvaret for miljø i en av fagavdelingene.
I deres organisasjon har de mange medarbeidere som arbeider med miljøspørsmål i vid forstand:
– Samferdselsavdelingen: kollektivtrafikk, gang- og sykkelveier og miljøvennlig transport
– Kulturavdelingen: friluftsliv, kulturminner og miljøkrav ved tildeling av kultur- og spillemidler
– Utdanningsavdelingen: klima- og miljø i undervisningen
– Regional- og næringsavdelingen: ressursforvaltning (vassforvaltning, havressursforvaltning, akvakulturforvaltning, naturforvaltning) og energiforsyning (fornybar energi, petroleum)
– Innkjøpsseksjonen: miljøkrav i innkjøp
– Bygg- og vedlikeholdsseksjonen: miljøkrav til nybygg, miljøtiltak i eksisterende bygg, energimerking av bygg m.m
– Administrativ seksjon: miljøfyrtårnsertifisering, sekretariat for miljøutvalget
– Plan- og analyseavdelinga: samfunns- og arealplanlegging
– Tannklinikkene og de videregående skolene: miljøledelse
Erfaringen er at det trengs noen til å etterspørre, koordinere og følge opp det som blir gjort i hele organisasjonen innen miljø. Vi rekrutterte derfor i 2012 en miljøkoordinator som fikk dette ansvaret. Stillingen ble plassert i en stabsavdeling (administrasjonsavdelingen), sammen med rådgiveren som arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering/sekretær for miljøutvalget. Miljøkoordinatoren har også ansvar for revidering og oppfølging av regional delplan for klima- og energi, samt saksbehandling for politiske saker innen klima og miljøfeltet. I tillegg skal miljøkoordinatoren bidra til å sette klima- og miljøspørsmål på den politiske dagsorden i fylket.
Det er behov for å knytte de videregående skolene og tannhelseklinikkene tettere på klima- og miljøarbeidet til fylkeskommunen. Det gjør fylkeskommunen nå ved å gå over til hovedkontormodellen i arbeidet med miljøfyrtårn. Det er et vedtatt politisk mål at alle enheter skal være miljøfyrtårnsertifisert.
I Møre og Romsdal har de et eget politisk utvalg for miljøsaker, miljøutvalget. Der sitter 9 politikere valgt inn fra fylkestinget. Miljøutvalget er et tverrfaglig og rådgivende organ for fylkesutvalget som har ansvar for å fremme miljøhensyn på alle fagområdene som fylkestinget har myndighet over. Utvalget behandler saker innen områdene biomangfold, friluftsliv, forurensning, planlegging for ei bærekraftig utvikling, klima, alternativ og fornybar energi. Det er administrativ seksjon (der miljøkoordinatoren er plassert) som har ansvaret for agenda, gjennomføring og oppfølging av møtene i miljøutvalget (fem møter pr år).
Miljø og klima er vedtatt som et gjennomgående perspektiv i fylkesplanen. Følgende resultatmål er satt: «Legge til rette for berekraftig arealbruk og samfunnsutvikling, der miljø- og klimaomsyn skal vere viktige vurderingskriterium i alle planar og tiltak». Til hjelp i arbeidet med å iverksette dette målet – og målene på de andre gjennomgående perspektivene (barn og unge, universell utforming, folkehelse, likestilling og internasjonalisering) – er det blitt utarbeidet en håndbok som skal brukes av alle saksbehandlerne i fylkeskommunen. Den kan også brukes av kommunen. Se: http://mrfylke.no/Tenesteomraade/Plan-og-analyse/Nyheiter/Handbok-til-hjelp-for-gjennomfoering-av-Fylkesplan-2013-2016
2. Lenke til / PDF-versjon av prosjekter og rapporter:
Lenke til miljøfyrtårnrapporter – http://mrfylke.no/Tenesteomraade/Miljoe (under dokument)
Handbok for gjennomgåande perspektiv: http://mrfylke.no/Tenesteomraade/Plan-og-analyse/Nyheiter/Handbok-til-hjelp-for-gjennomfoering-av-Fylkesplan-2013-2016
3. Navn og e-post på personene som jobber med klimaspørsmål i fylkeskommunen:
Stephen Oommen– stephen.oommen@mrfylke.no – miljørådgivar, Miljøfyrtårn
Guri Bugge – guri.bugge@mrfylke.no – miljøkoordinator. Energinettverk, ungdom og medvirkning, elbiler
4. Suksesshistorier fra fylket:
Etablering og medfinansiering av tre kompetansesenter for fornybar energi:
- Nasjonalt vindenergisenter Smøla AS http://www.gurisentret.no/vindenergisenter/om-nves
- Tingvoll sol- og bioenergisenter: www.sologbio.no
- Runde Miljøsenter: http://www.rundecentre.no/
Etablering av Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond: http://mrfylke.no/Tenesteomraade/Regional-og-naeringsutvikling/Forvaltningsoppgaaver/Naturforvaltning/Marint-miljoesikrings-og-verdiskapingsfond
Miljøledelse- Miljøfyrtårn
Fylkesutvalet vedtok i sak U-107/08 følgjande:“Møre og Romsdal fylke har ei målsetjing om at ein størst mogleg del av verksemda skal vere miljøsertifisert innan 2012.”
Sentraladministrasjonen:
Sentraladministrasjonen vart sertifisert som Miljøfyrtårn i 2006, resertifisert i 2009 og i november 2012. Sentraladministrasjonen gjennomførte ved innføringa ei rekkje tiltak som har gjord verksemda meir berekraftig i drift og produksjon. Sentraladministrasjon har laga ei eiga miljøside på fylkeskommunens webside. Sjå https://mrfylke.no/Tenesteomraade/Miljoe
Skuler:
Møre og Romsdal fylkeskommune har i dag eigarskapen til 23 vidaregåande skular og 15 av disse er per 28.oktober 2013 sertifisert som miljøfyrtårn.
Tannhelsedistrikt:
Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvaret for den offentlege tannhelsetenesta i fylket vårt. Tannhelsetenesta er organisert i 5 tannhelsedistrikt. 3 av dei 5 tannhelsedistrikta er sertifisert som miljøfyrtårn.
Arbeidet i energinettverka
Det er oppretta energinettverk i samarbeid med dei fem største energiselskapa/netteigarane i fylket; Svorka, NEAS, Istad, Tafjord og Tussa. Tafjord (nordre Sunnmøre) har tre ulike nettverk i samarbeid med fylkeskommunen, og eit som dei driv på eige initiativ. Det har og vore prøvd å starte energinettverk i Rauma, men det var for få bedrifter som var interesserte.
Fylkeskommunen gir støtte på 50 % av kostnaden av energianalyser (inntil 20 000/bedrift). Energiselskapa tar seg av det praktiske arbeidet, tilsetting av rådgjevarar osb.
Trinn 1: Energiselskapa plukkar ut bedrifter i sitt område som dei trur kan ha stort potensiale for energieffektivisering. Nokre av nettverka har berre bedrifter med forbruk på over 1 GWh, andre inneheld både store og små bedrifter knytt til eit næringslag/bygd.
Trinn 2: Energiselskapa søker fylkeskommunen om støtte til energinettverk, der dei anslår om lag kor mange bedrifter som kan vere interesserte. Så får dei tilsagn på t.d. “inntil 200 000”.
Trinn 2: Bedriftene får invitasjon til eit informasjonsmøte, der fylkeskommunen og Enova presenterer ulike aktuelle støtteordningar, og gode døme frå andre nettverk blir presentert.
Trinn 3: Energiselskapa vel rådgjevarar som skal gjere arbeidet. Nokre har eigne tilsette, nokre kjører anbodsprosessar, nokre bruker alle kompetente rådgjevarar i distriktet.
Trinn 4: Det blir gjennomført energianalyser i bedriftene. Etter at det er gjort bestemmer bedriftene om dei vil delta i energinettverka.
Trinn 5: Energinettverka har faste samlingar, møtepunkt, nyhetsbrev, kurs, etc. Rådgjevarane og energiselskapa følgjer opp bedriftene og hjelper til med Enovasøknadar og innføring av EOS.
Det siste trinnet er det viktigaste. Når bedriftene møtes jamleg i fleire år held dei oppe fokuset på energi, dei blir stadig betre, og dei driv aktiv benchmarking mot kvarandre. I denne prosessen er det og fleire som blir ISO- eller miljøfyrtårnsertifiserte.
Svorka-nettverket var sett opp som eit treårig prosjekt med støtte frå Enova. Dei er i ferd med å avslutte no. Åtte relativt små bedrifter har spart over 5 GWh i prosjektperioden, i tillegg til at dei har lagt om til andre typar fornybar energi. Dei større industribedriftene i Istad-, Tussa- og Tafjord-nettverka ligg an til å spare betrakteleg meir.
Ei av utfordringane er at fylkeskommunen ser at nettverk er svært viktig for små bedrifter. Dei har mange små bedrifter i fylket, som ikkje sjølve maktar å sette seg inn regelverk eller å sette av tid til Enovasøknadar. Difor skulle dei gjerne hatt tilbake tidlegare ordningar der Enova kunne gi støtte til drift av nettverk, nettverka kunne gå saman om å utarbeide Enovasøknadar, osb. Diverre ser dei at Enova no rettar seg inn mot dei største bedriftene (sjå t.d. energileiingsprogrammet som ikkje er tilgjengeleg for bedrifter under 1 GWh), og fleire av dei nyare nettverka deira har tilpassa seg regelverket. Særleg eit av dei tidlege nettverka var ope for alle, og hadde svært positive erfaringar med å samle industribedrifter, butikkar, barnehagar, osb. i same møter.
Prosjektet «Elbil og ladeinfrastruktur i distrikts-Norge»
Politikarane i Møre og Romsdal har vedteke at det i 2020 ikkje skal vere nokon i fylket som bur lengre enn 5 mil frå ein hurtigladar. I dei ytre delane av fylket er det relativt tett mellom tettstadane, mildt klima og ikkje for bratt terreng. Arbeidet med å bygge infrastrukturen der er sett igang gjennom prosjektet EL-39 (i samarbeid med Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommunar). I dei indre delane av fylket er det meir utfordrande å få til ein god infrastruktur for elektriske bilar, fordi det er eit svært utfordrande terreng, kaldare klima, og lengre mellom tettstadane. I 2013 fekk fylkeskommunen, i samarbeid med Grøn Bil og tre av kommunane våre, tilsegn på støtte frå Transnova til eit prosjekt der dei skal finne ut korleis ein best mogleg kan legge til rette for elbilar i distrikta deira.
Miljøutvalet
Møre og Romsdal fylkeskommune har eit eige rådgjevande utval for miljø. Utvalet har ansvar for å tildele miljøprisen og midlar frå viltfondet, og har elles ein rådgjevande funksjon for fylkesutvalet. For å kunne fylle rolla som rådgjevarar blir det lagt stor vekt på opplæring og kunnskapsformidling på møta i miljøutvalet. Det første møtet i kvar periode får politikarane oppleve ein miniversjon av “politikarskulen” som Tingvoll kommune har utvikla. Dei andre møta blir innleia av presentasjonar frå miljøorganisasjonar og andre interesseorganisasjonar, eller faglege innleiingar knytt til sakene som skal handsamast seinare i møtet. Synfaringar knytt til forureining- og vassregionsaker, og besøk på dei tre sentra for alternativ energi er og noko det blir prioritert å bruke tid på i dette utvalet.
Ungdom og miljø – om samarbeidet med UFT, ungdomspanelet og Aktiv ungdom
Ung-satsinga i Møre og Romsdal har vore svært vellukka. Under eit stort årleg arrangement som samlar ungdomsrepresentantar frå alle kommunane (Ungdommens fylkesting – UFT), blir 9 representantar valde ut til Ungdomspanelet (UP). UP skal arbeide for barn og unges interesser gjennom heile året. Fleire av hjartesakene deira er også miljøsaker, til dømes har dei lenge arbeidd for betre og billigare kollektivtrafikk og gode gang- og sykkelvegar. Under UFT i 2012 sto revidering av regional energi- og klimaplan på dagsorden, og ungdommane arbeidde seg fram til ei lang rekkje gode og ambisiøse målformuleringar. Som dømer kan nemnast elektriske ferjer, lyntog frå Ålesund til Trondheim og Oslo, og at alle fylkeskommunale nybygg skal vere plusshus.
UP har jobba mykje med medverknad, og har mellom anna stått på for å lovfeste medverknadsorgan og etablere nasjonalt ungdomspanel. Eit område der større ungdomsmedverknad nesten garantert vil gi ein miljøgevinst, er innan samferdsle. Om barn og unge kjem tidlegare inn i planleggingsprosessane vil det bli lagt større vekt på å legge til rette for mjuke trafikantar.
I mai i år vart det arrangert eit større dialogmøte i Trondheim i samarbeid med ungdomsmedverknadsorgana i Trøndelagsfylka. På dette møtet var det gode foredrag frå ulike fagfolk, men den viktigaste delen av møtet var ein sesjon med gruppearbeid for å finne ut korleis barn og unge kan bli involvert i samferdsleprosjekt på ein god og konstruktiv måte. Gruppene var sett saman av ungdom, fagfolk, og kommune-, fylkestings-, og stortingspolitikarar frå ulike parti. Resultata frå møtet vart bearbeidd og samla i eit “vegkart for ungdomsmedverknad” som vart overlevert dei nye stortingsrepresentantane etter valet i haust.
Regionalt samarbeid om Grøn Fjord
Grøn Fjord-prosjektet er eit samarbeidsprosjekt initiert av verdsarvstiftinga i Geiranger for å redusere dei negative miljøverknadane av masseturismen i verdsarvområdet, fremje sporlaus ferdsel og ei grønare næringsutvikling i dei indre fjordstrøka. Fylkeskommunen er med i styringsgruppa, og er medarrangør av Grøn Fjord-konferansen som skal gå av stabelen i januar 2014.
Videokonferanse og papirlause møte
Fylkeskommunen har investert i videokonferanserom på alle dei vidaregåande skulane, tannhelseklinikkane, og har etablert fleire slike rom i sentraladministrasjonen. Førebels er videokonferanseromma eit tilbod, men etterkvart vil de bli lagt føringar for at dei skal brukast når det er snakk om korte møte og lang reiseveg.
Etter å ha gjennomført ei prøveordning i miljøutvalet med papirlause møte, vart ordninga gjennomført for alle politiske møter i fylkeskommunen i 2013. Lesebrett av typen iPad vart vurdert å vere den enklaste løysinga. I tillegg til å redusere papirforbruket har papirlause møte effektivisert førebuingane og etterarbeidet til møtene. Protokollen blir no godkjent og publisert same dag som møtet, eller dagen etter.
Rapportering på energi- og klimaplanen
Fylkesutvalget 28.10.2013 viser kva for mål i klimaplanen som er nådd, og kva for mål vi framleis må arbeide vidare med (sak U 132/13). Mellom dei positive funna er sterk nedgang i bruken av fyringsolje i fylket, ei utflating av straumbruken i det alminnelege forbruket, og vekst i fjernvarme frå fornybare kjelder.
Normallading
I 2010 ble det bygd normalladepunkt for 2,3 mill. i samarbeid mellom BKK, fylkeskommunen, kommunar og kjøpesentra. Fullfinansiert av Transnova.
Hurtiglading
I perioden 2011 til 2014 vil det vere bygd ut hurtigladestasjonar for 10 mill. i fylket i samarbeid mellom kraftselskap, fylkeskommunen, kommunar og private aktørar. Finansieringa har vore Transnova (3 mill), Hordaland fylkeskommune (3 mill), kraftselskap (3 mill) og kommunar (1 mill). Private aktørar har bidrege med tomt/parkeringsplassar utan leige på nokre plassar. Gjennom oppgradering av hurtigladestasjonane vil alle kunne lade både med Chademo og CCS standarden frå om lag mars 2014.
Prosjekt “El 39”
Hordaland fylkeskommune tok i 2011 initiativ til “El 39”, vedtak i AU i Vestlandsrådet om utbygging av hurtigladestasjonar om lag kvar tiande mil frå Stavanger til Kristiansund. Elbilvegen frå Stavanger til Bergen og vidare til Oppedal ferjekai ved Sognefjorden har vore i drift sidan hausten 2012. Møre og Romsdal fylkeskommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune arbeidar med å etablere hurtiglading i sine fylke langs E39.
Elbilvegen mellom Bergen og Oslo
Riksveg 7 over ny Hardangerbru, Hardangervidda og Hallingdal er fyrste køyrbare elbilveg mellom Bergen og Oslo. Fleire elbilar har køyrt strekninga sumaren 2013. Men fyrst vinteren 2014 verd den grunnleggjande infrastrukturen ferdig utbygd. Det er då hurtiglading i Bergen, Dale, Voss, Eidfjord, Geilo, Gol, Flå, Hønefoss, Sandvika og Oslo. Det meste av stekninga kan tilbakeleggast ved å køyre om lag ein time, lade om lag eit kvarter, osb.. Dvs. at ein treng berre om lag to timar meir enn fossilbilar som treng 7 – 8 timar. Førebels tek det noko lenger tid frå Vestlandet. Årsaka er stigninga opp frå Hardangerfjorden til Halne fjellstove, 1200 meter stigning på 30 km. Ein må difor fullade batteria i Eidfjord. noko som tek ein time. Om vinteren må ein også supplere med normallading på Maurset 2 . 3 timar og nyte nasjonal turistattraksjon Vøringsfossen.
Tesla har eigne hurtigladestasjonar på Gol og Aurland. For desse elbilane går elbilvegen frå Bergen til oslo over E16 til Voss, Aurland og Lærdal. Så vidare Rv 52 over Hemsedalsfjellet til Gol og Rv 7 vidare i Hallingdal til Oslo.
Elbil seminarer
Det har vore arrangert fleire elbil seminarer og orienteringar i Bergen i samarbeid med Bergen kommune.
Meir informasjon
Les meir om elbilar og infrastruktur for elbilar på www.hordaland.no/elbil .
1. Hvordan klimaarbeidet er organisert
Klimaplan Hordaland 2010 – 2020, vedteken i 2010 er regional plan etter plan og bygningsloven. Dette er overordna styringsdokument. Årleg handlingsprogram blir vedteken i fylkestinget i desember kvart år. Rullering av planen pågår i 2013 for vedtak av rullert klimaplan i juni 2014. Fylkesutvalet er styringsorgan.
Ved Regionalavdelinga, klima og naturressursseksjonen har det sidan 2010 vore 3 medarbeidar som på heiltid og nokre med delansvar som har jobba med gjennomføring av tiltaka i klimaplanen og årleg rullering av handlingsprogrammet. I tillegg har det vore leigd inn konsulentenester på ein del av prosjekta. Frå 2014 auker staben til 4 medarbeidarar.
Klimaråd Hordaland er leia fylkesvaraordføraren og består av ordførarar som leiar regionråda, byråd for klima- miljø og byutvikling i Bergen kommune. Dei gir råd om klimaplanarbeidet og uttale t.d. til nasjonale styresmakter for å fremme klimaarbeidet i fylket. 2 – 3 møte i året.
Klimanettverk Hordaland er fylket sine klimamedarbeidarar, klimaansvarleg i kvar kommune og representantar frå fylkesmannen mv. som er ansvarlege for det offentlege sitt arbeid med klima i fylket. Dagsmøte 2 gonger per år på særskilde tema med foredrag og dialog med sikte på gjennomføring av tiltak på området som er tema.
Årleg rullering av handlingsprogrammet. På nokre område i klimaplanen er det eigne temagrupper.
2. Lenkjer til klima- og energiplanar
Klimaplan 2010 – 2020 (Regional plan)
Nettsida som gir oversikt over klimaarbeidet: www.hordaland.no/klimaplan
På denne sida finn ein lenkjer til:
- Bakgrunnsdokument
- Elbil
- Gangbar tettstad
- Klimanettverk
- Klimaråd
- Miljøsertifisering
Direkte lenkje til klimaplanen: http://www.hordaland.no/Hordaland-fylkeskommune/Regional-utvikling/klima/filer/Klimaplan-for-Hordaland/
Direkte lenkje til årleg handlingsprogram og statusrapport: http://www.hordaland.no/Hordaland-fylkeskommune/Regional-utvikling/klima/Klimaplan/Handlingsprogram-for-Klimaplanen/
Fylkesdelplan energi 2001 – 2012
http://www.hordaland.no/upload/Fylkesdelplan%20for%20energi%202001-2012.pdf
Fylkesdelplan vindkraft for Hordaland 2000 – 2012:
Småkraftplan for Hordaland 2009 – 2021:
5. Medarbeidarar som jobber med klimaspørsmål i Hordaland fylkeskommune
- Klima- og naturressurssjef Gudrun Mathisen, Gudrun.Mathisen@hfk.no – Overordna ansvar for klimaplanen, rullering og gjennomføring. Ansvar delt med alle medarbeidarane: tema 1 Samarbeid og verkemidlar
- Karen Louise Nybø, Karen.Louise.Nybo@hfk.no – Ansvar: tema 4 Bygningar. tema 6 Næringsliv og tema 7 Teknologi.
- Per Hjalmar Svae, Per.Hjalmar.Svae@hfk.no – Ansvar: tema 3 Forbruk og avfall. I tillegg ansvar for einskilde tiltak/prosjekt: Miljøsertifisering av fylkeskommunen og kommunar, infrastruktur for elbilar, miljødag i vidaregåande skular, miljøinfrastruktur ved skulane. Er miljøkoordinator for Hordaland fylkeskommmune, dvs. operativt ansvarleg for miljøstyringa og utarbeiding av årleg miljørapport for alle 75 einingar i fylkeskommmunen. Er med i arbeidsgruppe energi- og klimastatistikk i SSB/KOSTRA på vegner av KS/fylkeskommmunane. Sitter i styret for stiftinga Miljøfyrtårn som representant frå fylkeskommunar.
- Jan Nordø, Jan.Nordo@hfk.no – Har overtatt ansvaret etter Magnar Bjerga for tema 5 Arealbruk og transport og tema 8 Klimatilpassing.På samferdselsavdelinga og i kollektivselskapet Skyss er det fleire som er involvert i klima- og miljøarbeid. Kontakt Jan for informasjon.
- Tema 2 Energi. Ansvarlege Anne Gro Ullaland, Anne-Gro.Ullaland@hfk.no og Tale Halsør, Tale.Halsor@hfk.no. Klimaplanen har ikkje eigne tiltak på tema energi. Energitiltak er delt på andre temaområde. Men desse jobbar med energisaker i fylkeskommunen, t.d. småkraftverk, vindkraft osb.. Det har også vore fleire vikarar/engasjerte inne på dette området.
6. Dei viktigaste og mest vellukka tiltaka i Klimaplan Hordaland
1. Samarbeid og verkemidlar
• Klimaråd, Klimanettverk.
• Årleg handlingsprogram og politisk handsaming
• Nasjonal pilot: Modell og metode for vurdering av klimatiltak, utarbeida av MISA
2. Forbruk og avfall
• No startar andre kommunar opp med same modellen og metoden både i Hordaland og nasjonalt
4. Bygningar
• Energioppfølging i eksisterande bygg (SD-anlegg, EOS system) – Ein energiansvarleg på heiltid
• 5 % rehabilitering og ENØK investering kvart år.
• ENØK-samarbeid fylkeskommunen, UiB, Bergen kommune
• Ojefri.no (Naturvernforbundet).
• LED operasjonslamper ved offenlege tannklinikkar
• Kompetansesenter for energieffektivisering, HiB
• Månadleg frukostmøte8 – 10 på rådhuset for byggebransjen i samarbeid med Bergen kommune og Husbanken
5. Arealbruk og transport
• (Statens vegvesen: Spontan samkjøring. Bergen nasjonal pilot i 2014)
6. Næring og 7. Teknologi og klimautfordringar
• Startar no opp med «Klimapartnar Hordaland» etter modell frå Agder
8. Klimatilpassing
1. Organisering av klimaarbeidet i fylkeskommunen:
Statlige retningslinjer og fylkestingets vedtak av mål og planer legger sterke føringer på hvordan fylkeskommunen jobber med klima- og energi. Det er vedtatt felles regionplan og felles energiplan for Agderfylkene, og mange tiltak gjennomføres derfor på tvers av fylkesgrensa. Det er etablert en egen faggruppe – ”Klimagruppa” som følger opp klimadelen av Regionplan Agder 2020. I egen virksomhet er Miljøfyrtårnsertifisering og klimanøytral drift viktige verktøy for å redusere virksomhetens klimautslipp, og samtidig høste erfaringer med kostnader og andre utfordringer knyttet til kutt i klimagassutslippene
2. Lenke til regional klima- og energiplan:
Om Energiplan Agder med lenke til selve planen og Handlingsprogram for Aust-Agder.
Klimadelen av Regionplan Agder og oppdateringer om oppfølgingen.
3. Lenke til handlingsprogram for regional klima- og energiplan:
Handlingsplan for Aust-Agder til Energiplan Agder.
4. Lenke til / PDF-versjon av prosjekter og rapporter:
5. Navn og e-post på de personene som jobber med klimaspørsmål i fylkeskommunen:
Hans Fløystad, hans.floystad@austagderfk.no, klima, energi, miljøfyrtårn, klimaregnskap
Bent Sørensen, bent.sorensen@austagderfk.no, elbilinnkjøp, regnskap med tilrettelegging for klimaregnskap
Ola Olsbu, ola.olsbu@austagderfk.no, ATP og samferdsel,
6. Suksesshistorier fra fylket:
Klimapartnere har vært og er en stor suksess i deres region, den har også satt landsdelen på klimakartet både nasjonalt og internasjonalt. Målet med Klimapartnere er å støtte og stimulere til miljøsatsing og miljøprofilering hos sentrale og utviklingsdrivende aktører på Agder, på en måte som næringslivet selv etterspør.
1. Organisering av klimaarbeidet i fylkeskommunen:
Klima og miljø er et gjennomgående tema på alle ansvarsområdene til fylkeskommunen. Chin-Yu Lee fra Enhet for regional utvikling er koordinator for oppfølging av Regional plan klima og energi. Handlingsprogram har to deler: del I handler om regionalt samarbeid der STFK er en del av mens del II fokuserer på egen virksomhet. Chin-Yu prøver å ha oversikt av alle tiltakene samt spiller rolle som pådriver av noen tiltak. Interne arbeidsgrupper blir etablert ved behov, f.eks. om klimaregnskap og miljøsertifisering.
2. Lenke til regional klima- og energiplan:
http://www.stfk.no/upload/RegUt/Klima%20Kristin%20B/REG-PLAN%20SLUTTVERSJON.pdf
3. Lenke til handlingsprogram for klima- og energiplan:
http://www.stfk.no/Documents/klima/Handlingsprogram%202012-2013%20klima%20og%20energi%20S%c3%b8r-Tr%c3%b8ndelag.pdf
4. Lenke til / PDF-versjon av prosjekter og rapporter:
Miljøpakken: http://miljopakken.no/
Skjetlein grønt kompetansesenter: http://www.skjetleinkompetanse.no/
Green Highway: http://www.greenhighway.nu/en/
Hurtigladestasjon på Orkanger: http://www.stfk.no/no/Nyheter-Internett/Hurtigladestasjon-pa-Orkanger-oker-rekkevidden-for-elbilene/
Energirådgivningsprosjekt ENØKassistent: http://naturvernforbundet.no/trondelag/nyheter/lanserer-nytt-energiraadgivingsprosjekt-article29707-1428.html
Passivhus, aktiv læring (PAL): http://palblogg.wordpress.com/
Energibua: http://www.enova.no/radgivning/naring/aktuelt/charlottenlund-videregaende-skole-apnet-energibua/249/1226/
5. Navn og e-post på de personene som jobber med klimaspørsmål i fylkeskommunen:
Chin-Yu Lee, chin-yu.lee@stfk.no, koordinator klima og miljø
Per Erik Sørås, per.soras@stfk.no, fornybar energi og ENØK
Martin Sigbjørn Solli, martin.solli@stfk.no, Skjetlein grønt kompetansesenter
Eivind Myhr, eivind.myhr@stfk.no, regional transport plan
Anders Lehn, anders.lehn@stfk.no, videregående skoler
5. Suksesshistorier fra fylket:
Kommunikasjonsprosjektet Klimaråd Underveis ble avslutt i slutten av 2012. I fire års periode (2009-2012) ble det gjennomført bl.a. 81 kommunebesøk og 175 klimaforedrag. Totalt ble omtrent 11.750 personer nådd. Prosjektets arbeidsmetode med formidling av klimaråd i direkte møte og dialog med målgruppene har fått svært god respons.
Miljøpakken har oppnådd betydelig resultater fra 2008 med tilnærmet nullvekst i biltrafikken og nærmere 50 % vekst i kollektivtrafikken i byen og over 50 % vekst til/fra byen samtidig som det gjennomføres betydelige tiltak for gang- og sykkeltrafikk. Satsninger i Miljøpakkens trinn 2 er snart igangsatt.
Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK) er STFKs primære redskap for å følge opp nasjonale og regionale føringer og oppgaver innenfor landbruket, miljø og energi. Det er gjennomført flere arrangementer hvor SGK har promotert bioenergi og skapt arena for produsenter og andre leverandører. SGK har også bidratt med å øke samhandling mellom næringsliv, vgs og FoU-miljøet.
Innen energiøkonomisering (ENØK) har STFK i samarbeid med NTFK gjennomført «energipatrulje 2012» som en oppfølging av ENØK-rapporten utarbeidet av Siemens. I prosjektet besøkte NTNU-studenter fra Miljø- og energistudiet en rekke små- og mellomstore bedrifter i Sør- og Nord-Trøndelag for å undersøke og gi råd om energibruk. Besøkene ble godt mottatt av bedriftene. ENØKassistent ble initiert høsten 2013 med husholdninger som målgruppen.
Kontinuerlig satsing på miljøriktig bygg. Bygge- og eiendomstjenesten (BE) har gjennomgående fokus på redusert arealbruk per bruker i alle enheter. Med unntak av de skolene som var under bygging ble det i 2012 gjennomført ENØK-analyse ved alle skolene og fylkeshuset. Dette sammen med en systematisk gjennomgang av vedlikeholds-/tilstandsanalysene som ble gjennomført i 2011, vil danne grunnlag for en ENØK-plan for konkrete tiltak videre.
Innen videregående opplæring er det flere prosjekter i gang. Bl.a. ble prosjektet Passivhus – aktiv læring (PAL) etablert høsten 2011 med STFK som prosjekteier. Prosjektet består av fire delprosjekter: Røros, Åfjord/Fosen, Melhus/Skjetlein og Hitra. De videregående skolene samarbeider med kommunene og lokale entreprenører. PAL Trøndelag tar mål av seg å utvikle nasjonalt læremateriell for bygg- og anleggsteknikk, både i forhold til elever, lærere og kommuner.
Her er en oversikt over klima-/miljøregnskap som er utarbeidet av fylkeskommuner:
Miljørapport 2012 – Hordaland fylkeskommune
Klimaregnskap 2013 – Aust-Agder fylkeskommune
Nøkkeltall for egen virksomhet – Nord-Trøndelag fylkeskommune
Fylkeskommunen har et tidligere vedtak knyttet til utfasing av fossilbiler. Formuleringen gir mulighet til unntak da de jo har skurtreskere, traktorer og skogsmaskiner på noen virksomheter. Her en beskrevet erfaring fra HMS og kvalitetssjef ved den skolen som har hatt elbil lengst, Glemmen i Fredrikstad:
El-bilen har blitt meget populær og brukes tilnærmet daglig. I dag er den det foretrukne befordringsmiddel for mange av våre ansatte. Så vår erfaring er meget god. Den har også resultert i at flere ansatte gir uttrykk for at de ønsker å bytte ut husstandens ene bil med en el-bil.
Man bør derfor ikke se seg blind på kostnader og CO2-utslipp – selv om det også er bra.
Kostnader for elbilhold er godt illustrert på Grønn Bils kalkulator http://www.gronnbil.no/elbiluniverset/calculator.php#elbilmodell=5&referansebil=2
Fylkeskommunen kjøper bilene fordi de får momsfritak på alle driftstjenester og fordi de får billigere finansiering enn leasingselskapene klarer.
Elbil har dessuten hovedsakelig et kostnadsbilde med faste kostnader, noe som passer fylkeskommunal budsjettering bra.
Sak – fylkeskommunale kjøretøy på fornybare drivstoff – juni 2012
Saksvedtak – fylkeskommunale kjøretøy på fornybare drivstoff – juni 2012
I 2011 søkte et privat konsulentfirma om støtte til å utrede mulighetene i nordfylket (fra Kristiansund til Trondheim). De fikk et bidrag fra fylkeskommunen, og fra en del kommuner og kraftselskap i området. Det er ikke kommet noen stasjoner ut av dette prosjektet, men de har bidratt til at det er større kjennskap til elbiler i den delen av fylket. De fikk også gjort en spørreundersøkelse om folks holdninger til hurtigladestasjoner, og resultatet var svært positivt. De fikk også en del gode presseoppslag. Her står det litt om resultatene: http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=310906042253596&id=208573919153476
Det har i mange år vært en elbilentusiast på fylkeshuset: Einar Oterholm. Han har arrangert flere konferanser og samlinger opp gjennom åra, og har bidratt til at fylket er sett på som en aktuell partner. Derfor har fylkeskommunen fått flere henvendelser fra elbilførere, bilforhandlere og kraftselskaper om hva de har tenkt å gjøre med ladeinfrastrukturen.
Per Svae har gjort en kjempejobb i Hordaland, og initierte et prosjekt gjennom Vestlandsrådet for å få hurtigladere langs hele E39. Fylkesordføreren og fylkesutvalget ga sin helhjertede støtte til dette, og fylkeskommunen kunne sette igang sitt eget prosjekt. De fikk satt av 500 000 til oppfølging av klimaplanen. Fylkeskommunen holdt budsjettet under 100 000 til konsulenthonorar. Dermed trengte de ikke å lyse konsulentbistand ut på anbud. Einar Oterholm fikk jobben som konsulent. Han begynte jobben med å finne aktuelle lokasjoner og partnere. Siden Vestlandsrådet hadde definert at det skulle være hver 10. mil langs E39 var det egentlig ikke så mange steder å velge mellom. Fylket har fire byer langs den aksen, og fire kraft-/nettselskaper. Nettselskapene visste hvor det var nok strøm til å sette opp stasjonen billigst mulig, og så måtte de bare finne hvor grunneier var positiv til å sette av parkering. Fylkeskommunen arrangerte et seminar for å skape blest, og da satt de igjen med med 350 000 som de lyste ut som tilskudd til hurtigladestasjoner. Her finnes det informasjon om det, med søknadsskjema: https://mrfylke.no/Politikk/Raad-og-utval/Miljoeutvalet/El-39-Stoette-til-hurtigladestasjonar . Fylkeskommunen fikk lov av Transnova til å kopiere deres søknadsskjema, slik at søkerne fikk en enklere jobb når de skulle søke både fylkeskommunen og Transnova om støtte til samme prosjektet.
Einar Oterholm kom i kontakt med Grønn Kontakt. De er eid av kraftselskapene rundt omkring i landet, og skal jobbe for å sette opp hurtigladestasjoner. Det endte opp med at de fikk ansvar for å sette opp alle de fire stasjonene langs E39.
I Møre og Romsdal var prosjektet gryteklart, og alle aktørene sto klare. Det var svært logisk hvor i fylket ladestasjonene burde stå, og fylkeskommunen hadde også rapporten fra Transnova å støtte seg på: http://www.transnova.no/hurtigladeutredningen .
Fylkeskommunalt klimanettverk 