Hordaland fylkeskommune om faktor for beregning av klimagassutslipp fra forbruk av elektrisk energi

Hordaland fylkeskommune bruker CO2-faktor på elektrisitet i deres miljørapport. Hvorfor har de brukt det? Bør man gjøre det?

Etter en lengre prosess kom konklusjonen på dette i fjor fra Miljødirektoratet. Det er at man ikke bør bruke CO2-faktor på strøm i miljørapporter og klimagassregnskap. Nedenfor er redegjørelse for saken.

Hvorfor har det blitt benyttet CO2-faktor på strøm i miljørapporter og klimagassregnskap fram til nå?

Grunnen til at det har blitt benyttet CO2-faktor på strøm i Hordaland fylkeskommunes miljørapport er denne:

– I MD sitt prosjekt Framtidens byer bestemte man gjennom diskusjoner i starten at det skulle brukes CO2-faktor for nordisk miks på elektrisitet, for å få en motivasjon for enøk som en del av klimaarbeidet.

– Dette ble etablert praksis for Klimaløftet til MD.

– Miljøfyrtårn sitt klimaregnskap er basert på klimaløftet, slik at de har integrert dette i sitt miljørapporteringssystem.

– Hordaland fylkeskommune benytter Miljøfyrtårn sitt rapporteringssystem som mal, og derved har de også hatt med nordisk miks faktor på strøm i klimagassregskapet fram til nå.

Bruk av CO2-faktor på elektrisitet i Norge fører til feil beslutninger

Så er tiden gått og kommuner og sentrale myndigheter har erfart at CO2-faktor på elektrisitet fører til feilaktige beslutninger. Dette framkommer ved å se på Hordaland fylkeskommune sitt klimaregnskap, ført etter Miljøfyrtårn sitt rapporteringssystem med nordisk miks som CO2-faktor på strøm:

Klimagassregnskap 2012, Hordaland fylkeskommune totalt

Elektrisitet (0,211 kg CO2/kWh): tonn CO2 11 997,176
Olje (0,368 kg CO2/kWh): tonn CO2 953,713
Gass (0,241 kg CO2/kwh): tonn CO2 278,902
Fjernvarme (0,176 kg CO2/kwh): tonn CO2 634,200
Flyreiser (CO2 oppgitt): tonn CO2 434,956
Diesel (3,10 kg CO2/liter): tonn CO2 480,706
Bensin (2,83 kg CO2/liter): tonn CO2 194,916

Sum CO2 utslipp: tonn CO2 14 987,475

Hordaland fylkeskommune ser at av totalt om lag 15 000 tonn CO2-utslipp stammer 12 000 tonn fra bruk av elektrisitet, dvs. 80% av klimagassutslippene. Bruker de dette som styringsinformasjon, blir det viktigste klimatiltaket å spare strøm gjennom ENØK eller varmepumper (jord, vann, luft). Eller å konvertere fra strøm til bioenergi. Å redusere fyring med olje, gass og fjernvarme og å redusere flyreiser og kjøring med bil blir mindre viktig. Alt dette utgjør jo til sammen bare 20 % av CO2-utslippene, når man har beregnet CO2-faktor på strøm.

Det blir med andre ord rett og slett feil konklusjon ved å bruke klimagassregnskap med CO2-faktor på strøm, når 99 % av norsk strømproduksjon er fornybar, og 95 % av strømmen er fornybar etter utveksling med andre land. Å bruke strøm fører ikke til klimagassutslipp. Det er å produsere strøm som eventuelt fører til klimagassutslipp. CO2-utslippene fra elektrisitetsproduksjonen føres derfor i Kyotosystemet i produksjonsleddet, ikke i forbruksleddet. Å ta det med i forbruksleddet, blir derfor i tillegg en dobbeltregning. Skulle man ta det med, bør man da i alle fall bruke faktisk norsk CO2-faktor for årets norske elproduksjon, evt. etter utveksling med utlandet.

Ved livsløpsanalyser, slik som MISA driver med, blir det selvfølgelig en annen vurdering. Og da bør en CO2-faktor brukes som mest mulig er korrekt for elektrisitetsproduksjonen der varene er produsert.

Ny vurdering fra Miljødirektoratet i 2013 – Man bør ikke bruke CO2-faktor på elektrisitet

På bakgrunn av disse resonnementene er Miljødirektoratet sin konklusjon at man ikke bør regne noen CO2-faktor ved bruk av elektrisitet. Man bør behandle energi og klima som to separate problemstillinger i Norge. Enøk er bra fordi enøk er nyttig både for å holde total etterspørsel nede og for å spare kostnader. Klimaarbeidet og klimatiltak må rettes mot det som faktisk fører til reduserte klimagassutlipp, dvs. direkte utslipp av klimagasser.

· I arbeidsgruppe energi og klima i KOSTRA, SSB har man hatt en lengre diskusjon om dette.

· Hordaland fylkeskommune ba om en uttale om dette fra Miljødirektoratet i høst. Se uttalen her.

Miljødirektoratet anbefaler kommuner og andre aktører å rapportere på følgende:

1. Direkte klimagassutslipp og

2. Samlet energiforbruk (fordelt på energibærere).

Med direkte klimagassutslipp menes mengden fossile brensler som anvendes innenfor et avgrenset geografisk område, for eksempel innenfor kommunen. Ved i tillegg å måle og rapportere energiforbruk vil en kunne ha et godt grunnlag for å sette inn riktige tiltak. Norge har klare mål både på energieffektivisering og på utslipp av klimagasser, og de målene må sees i sammenheng.

Konklusjonen er altså at man anbefales å ikke beregne noen CO2-faktor på strøm.

Hordaland fylkeskommune vil vurdere hvordan de best kan ta hensyn til Miljødirektoratets sin konklusjon ved miljørapporteringen for 2013, som de arbeider intensivt med i disse dager.