Om klimaarbeidet i Møre og Romsdal fylkeskommune

1. Organisering av klima- og miljøarbeidet i fylkeskommunen
I Møre og Romsdal er man opptatt av at klima- og miljø er et oppgaveområde for alle fagavdelingene våre. De har derfor gått bort fra at miljøarbeidet er lagt til én fagavdeling (det lå tidligere til Nærings- og miljøavdelingen, som nå har skiftet navn til Regional- og næringsavdelingen). Etter forvaltningsreformen i 2010 der fylkeskommunene fikk nye store oppgaver innen samferdsel, er det bare blitt enda viktigere å ikke plassere hovedansvaret for miljø i en av fagavdelingene.

I deres organisasjon har de mange medarbeidere som arbeider med miljøspørsmål i vid forstand:
– Samferdselsavdelingen: kollektivtrafikk, gang- og sykkelveier og miljøvennlig transport
– Kulturavdelingen: friluftsliv, kulturminner og miljøkrav ved tildeling av kultur- og spillemidler
– Utdanningsavdelingen: klima- og miljø i undervisningen
– Regional- og næringsavdelingen: ressursforvaltning (vassforvaltning, havressursforvaltning, akvakulturforvaltning, naturforvaltning) og energiforsyning (fornybar energi, petroleum)
– Innkjøpsseksjonen: miljøkrav i innkjøp
– Bygg- og vedlikeholdsseksjonen: miljøkrav til nybygg, miljøtiltak i eksisterende bygg, energimerking av bygg m.m
– Administrativ seksjon: miljøfyrtårnsertifisering, sekretariat for miljøutvalget
– Plan- og analyseavdelinga: samfunns- og arealplanlegging
– Tannklinikkene og de videregående skolene: miljøledelse

Erfaringen er at det trengs noen til å etterspørre, koordinere og følge opp det som blir gjort i hele organisasjonen innen miljø. Vi rekrutterte derfor i 2012 en miljøkoordinator som fikk dette ansvaret. Stillingen ble plassert i en stabsavdeling (administrasjonsavdelingen), sammen med rådgiveren som arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering/sekretær for miljøutvalget. Miljøkoordinatoren har også ansvar for revidering og oppfølging av regional delplan for klima- og energi, samt saksbehandling for politiske saker innen klima og miljøfeltet. I tillegg skal miljøkoordinatoren bidra til å sette klima- og miljøspørsmål på den politiske dagsorden i fylket.

Det er behov for å knytte de videregående skolene og tannhelseklinikkene tettere på klima- og miljøarbeidet til fylkeskommunen. Det gjør fylkeskommunen nå ved å gå over til hovedkontormodellen i arbeidet med miljøfyrtårn. Det er et vedtatt politisk mål at alle enheter skal være miljøfyrtårnsertifisert.

I Møre og Romsdal har de et eget politisk utvalg for miljøsaker, miljøutvalget. Der sitter 9 politikere valgt inn fra fylkestinget. Miljøutvalget er et tverrfaglig og rådgivende organ for fylkesutvalget som har ansvar for å fremme miljøhensyn på alle fagområdene som fylkestinget har myndighet over. Utvalget behandler saker innen områdene biomangfold, friluftsliv, forurensning, planlegging for ei bærekraftig utvikling, klima, alternativ og fornybar energi. Det er administrativ seksjon (der miljøkoordinatoren er plassert) som har ansvaret for agenda, gjennomføring og oppfølging av møtene i miljøutvalget (fem møter pr år).

Miljø og klima er vedtatt som et gjennomgående perspektiv i fylkesplanen. Følgende resultatmål er satt: «Legge til rette for berekraftig arealbruk og samfunnsutvikling, der miljø- og klimaomsyn skal vere viktige vurderingskriterium i alle planar og tiltak». Til hjelp i arbeidet med å iverksette dette målet – og målene på de andre gjennomgående perspektivene (barn og unge, universell utforming, folkehelse, likestilling og internasjonalisering) – er det blitt utarbeidet en håndbok som skal brukes av alle saksbehandlerne i fylkeskommunen. Den kan også brukes av kommunen. Se: http://mrfylke.no/Tenesteomraade/Plan-og-analyse/Nyheiter/Handbok-til-hjelp-for-gjennomfoering-av-Fylkesplan-2013-2016

 2. Lenke til / PDF-versjon av prosjekter og rapporter:

Lenke til miljøfyrtårnrapporter – http://mrfylke.no/Tenesteomraade/Miljoe (under dokument)

Handbok for gjennomgåande perspektiv: http://mrfylke.no/Tenesteomraade/Plan-og-analyse/Nyheiter/Handbok-til-hjelp-for-gjennomfoering-av-Fylkesplan-2013-2016

 3. Navn og e-post på personene som jobber med klimaspørsmål i fylkeskommunen:

Stephen Oommen– stephen.oommen@mrfylke.no – miljørådgivar, Miljøfyrtårn

Guri Bugge – guri.bugge@mrfylke.no – miljøkoordinator. Energinettverk, ungdom og medvirkning, elbiler

 4. Suksesshistorier fra fylket:

Etablering og medfinansiering av tre kompetansesenter for fornybar energi:

• Nasjonalt vindenergisenter Smøla AS http://www.gurisentret.no/vindenergisenter/om-nves
• Tingvoll sol- og bioenergisenter: www.sologbio.no
• Runde Miljøsenter: http://www.rundecentre.no/

Etablering av Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond: http://mrfylke.no/Tenesteomraade/Regional-og-naeringsutvikling/Forvaltningsoppgaaver/Naturforvaltning/Marint-miljoesikrings-og-verdiskapingsfond
Miljøledelse- Miljøfyrtårn

Fylkesutvalet vedtok i sak U-107/08 følgjande:“Møre og Romsdal fylke har ei målsetjing om at ein størst mogleg del av verksemda skal vere miljøsertifisert innan 2012.”

Sentraladministrasjonen:
Sentraladministrasjonen vart sertifisert som Miljøfyrtårn i 2006, resertifisert i 2009 og i november 2012. Sentraladministrasjonen gjennomførte ved innføringa ei rekkje tiltak som har gjord verksemda meir berekraftig i drift og produksjon. Sentraladministrasjon har laga ei eiga miljøside på fylkeskommunens webside. Sjå https://mrfylke.no/Tenesteomraade/Miljoe

Skuler:
Møre og Romsdal fylkeskommune har i dag eigarskapen til 23 vidaregåande skular og 15 av disse er per 28.oktober 2013 sertifisert som miljøfyrtårn.

Tannhelsedistrikt:
Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvaret for den offentlege tannhelsetenesta i fylket vårt. Tannhelsetenesta er organisert i 5 tannhelsedistrikt. 3 av dei 5 tannhelsedistrikta er sertifisert som miljøfyrtårn.

Arbeidet i energinettverka
Det er oppretta energinettverk i samarbeid med dei fem største energiselskapa/netteigarane i fylket; Svorka, NEAS, Istad, Tafjord og Tussa. Tafjord (nordre Sunnmøre) har tre ulike nettverk i samarbeid med fylkeskommunen, og eit som dei driv på eige initiativ. Det har og vore prøvd å starte energinettverk i Rauma, men det var for få bedrifter som var interesserte.

Fylkeskommunen gir støtte på 50 % av kostnaden av energianalyser (inntil 20 000/bedrift). Energiselskapa tar seg av det praktiske arbeidet, tilsetting av rådgjevarar osb.

Trinn 1: Energiselskapa plukkar ut bedrifter i sitt område som dei trur kan ha stort potensiale for energieffektivisering. Nokre av nettverka har berre bedrifter med forbruk på over 1 GWh, andre inneheld både store og små bedrifter knytt til eit næringslag/bygd.

Trinn 2: Energiselskapa søker fylkeskommunen om støtte til energinettverk, der dei anslår om lag kor mange bedrifter som kan vere interesserte. Så får dei tilsagn på t.d. “inntil 200 000”.

Trinn 2: Bedriftene får invitasjon til eit informasjonsmøte, der fylkeskommunen og Enova presenterer ulike aktuelle støtteordningar, og gode døme frå andre nettverk blir presentert.

Trinn 3: Energiselskapa vel rådgjevarar som skal gjere arbeidet. Nokre har eigne tilsette, nokre kjører anbodsprosessar, nokre bruker alle kompetente rådgjevarar i distriktet.

Trinn 4: Det blir gjennomført energianalyser i bedriftene. Etter at det er gjort bestemmer bedriftene om dei vil delta i energinettverka.

Trinn 5: Energinettverka har faste samlingar, møtepunkt, nyhetsbrev, kurs, etc. Rådgjevarane og energiselskapa følgjer opp bedriftene og hjelper til med Enovasøknadar og innføring av EOS.

Det siste trinnet er det viktigaste. Når bedriftene møtes jamleg i fleire år held dei oppe fokuset på energi, dei blir stadig betre, og dei driv aktiv benchmarking mot kvarandre. I denne prosessen er det og fleire som blir ISO- eller miljøfyrtårnsertifiserte.

Svorka-nettverket var sett opp som eit treårig prosjekt med støtte frå Enova. Dei er i ferd med å avslutte no. Åtte relativt små bedrifter har spart over 5 GWh i prosjektperioden, i tillegg til at dei har lagt om til andre typar fornybar energi. Dei større industribedriftene i Istad-, Tussa- og Tafjord-nettverka ligg an til å spare betrakteleg meir.

Ei av utfordringane  er at fylkeskommunen ser at nettverk er svært viktig for små bedrifter. Dei har mange små bedrifter i fylket, som ikkje sjølve maktar å sette seg inn regelverk eller å sette av tid til Enovasøknadar. Difor skulle dei gjerne hatt tilbake tidlegare ordningar der Enova kunne gi støtte til drift av nettverk, nettverka kunne gå saman om å utarbeide Enovasøknadar, osb. Diverre ser dei at Enova no rettar seg inn mot dei største bedriftene (sjå t.d. energileiingsprogrammet som ikkje er tilgjengeleg for bedrifter under 1 GWh), og fleire av dei nyare nettverka deira har tilpassa seg regelverket. Særleg eit av dei tidlege nettverka var ope for alle, og hadde svært positive erfaringar med å samle industribedrifter, butikkar, barnehagar, osb. i same møter.

Prosjektet «Elbil og ladeinfrastruktur i distrikts-Norge»
Politikarane i Møre og Romsdal har vedteke at det i 2020 ikkje skal vere nokon i fylket som bur lengre enn 5 mil frå ein hurtigladar. I dei ytre delane av fylket er det relativt tett mellom tettstadane, mildt klima og ikkje for bratt terreng. Arbeidet med å bygge infrastrukturen der er sett igang gjennom prosjektet EL-39 (i samarbeid med Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommunar). I dei indre delane av fylket er det meir utfordrande å få til ein god infrastruktur for elektriske bilar, fordi det er eit svært utfordrande terreng, kaldare klima, og lengre mellom tettstadane. I 2013 fekk fylkeskommunen, i samarbeid med Grøn Bil og tre av kommunane våre, tilsegn på støtte frå Transnova til eit prosjekt der dei skal finne ut korleis ein best mogleg kan legge til rette for elbilar i distrikta deira.

Miljøutvalet
Møre og Romsdal fylkeskommune har eit eige rådgjevande utval for miljø. Utvalet har ansvar for å tildele miljøprisen og midlar frå viltfondet, og har elles ein rådgjevande funksjon for fylkesutvalet. For å kunne fylle rolla som rådgjevarar blir det lagt stor vekt på opplæring og kunnskapsformidling på møta i miljøutvalet. Det første møtet i kvar periode får politikarane oppleve ein miniversjon av “politikarskulen” som Tingvoll kommune har utvikla. Dei andre møta blir innleia av presentasjonar frå miljøorganisasjonar og andre interesseorganisasjonar, eller faglege innleiingar knytt til sakene som skal handsamast seinare i møtet. Synfaringar knytt til forureining- og vassregionsaker, og besøk på dei tre sentra for alternativ energi er og noko det blir prioritert å bruke tid på i dette utvalet.

Ungdom og miljø – om samarbeidet med UFT, ungdomspanelet og Aktiv ungdom
Ung-satsinga i Møre og Romsdal har vore svært vellukka. Under eit stort årleg arrangement som samlar ungdomsrepresentantar frå alle kommunane (Ungdommens fylkesting – UFT), blir 9 representantar valde ut til Ungdomspanelet (UP). UP skal arbeide for barn og unges interesser gjennom heile året. Fleire av hjartesakene deira er også miljøsaker, til dømes har dei lenge arbeidd for betre og billigare kollektivtrafikk og gode gang- og sykkelvegar. Under UFT i 2012 sto revidering av regional energi- og klimaplan på dagsorden, og ungdommane arbeidde seg fram til ei lang rekkje gode og ambisiøse målformuleringar. Som dømer kan nemnast elektriske ferjer, lyntog frå Ålesund til Trondheim og Oslo, og at alle fylkeskommunale nybygg skal vere plusshus.

UP har jobba mykje med medverknad, og har mellom anna stått på for å lovfeste medverknadsorgan og etablere nasjonalt ungdomspanel. Eit område der større ungdomsmedverknad nesten garantert vil gi ein miljøgevinst, er innan samferdsle. Om barn og unge kjem tidlegare inn i planleggingsprosessane vil det bli lagt større vekt på å legge til rette for mjuke trafikantar.

I mai i år vart det arrangert eit større dialogmøte i Trondheim i samarbeid med ungdomsmedverknadsorgana i Trøndelagsfylka. På dette møtet var det gode foredrag frå ulike fagfolk, men den viktigaste delen av møtet var ein sesjon med gruppearbeid for å finne ut korleis barn og unge kan bli involvert i samferdsleprosjekt på ein god og konstruktiv måte. Gruppene var sett saman av ungdom, fagfolk, og kommune-, fylkestings-, og stortingspolitikarar frå ulike parti. Resultata frå møtet vart bearbeidd og samla i eit “vegkart for ungdomsmedverknad” som vart overlevert dei nye stortingsrepresentantane etter valet i haust.

Regionalt samarbeid om Grøn Fjord
Grøn Fjord-prosjektet er eit samarbeidsprosjekt initiert av verdsarvstiftinga i Geiranger for å redusere dei negative miljøverknadane av masseturismen i verdsarvområdet, fremje sporlaus ferdsel og ei grønare næringsutvikling i dei indre fjordstrøka. Fylkeskommunen er med i styringsgruppa, og er medarrangør av Grøn Fjord-konferansen som skal gå av stabelen i januar 2014.

Videokonferanse og papirlause møte
Fylkeskommunen har investert i videokonferanserom på alle dei vidaregåande skulane, tannhelseklinikkane, og har etablert fleire slike rom i sentraladministrasjonen. Førebels er videokonferanseromma eit tilbod, men etterkvart vil de bli lagt føringar for at dei skal brukast når det er snakk om korte møte og lang reiseveg.

Etter å ha gjennomført ei prøveordning i miljøutvalet med papirlause møte, vart ordninga gjennomført for alle politiske møter i fylkeskommunen i 2013. Lesebrett av typen iPad vart vurdert å vere den enklaste løysinga. I tillegg til å redusere papirforbruket har papirlause møte effektivisert førebuingane og etterarbeidet til møtene. Protokollen blir no godkjent og publisert same dag som møtet, eller dagen etter.

Rapportering på energi- og klimaplanen
Fylkesutvalget 28.10.2013 viser kva for mål i klimaplanen som er nådd, og kva for mål vi framleis må arbeide vidare med (sak U 132/13). Mellom dei positive funna er sterk nedgang i bruken av fyringsolje i fylket, ei utflating av straumbruken i det alminnelege forbruket, og vekst i fjernvarme frå fornybare kjelder.

http://einnsyn.mrfylke.no/motedag/index/1742